|
|
 1. samling for LV-9 Det niende kullet med studenter på fagutdannelsen i ILIANA-livsveiledning startet 16. januar på sin første fagsamling. Nå ligger to år foran dem, med samlinger, kollokviegrupper, mappearbeid, praksis og mye, mye spennende og moro!
De fleste er kjent fra første delen av utdannelsen. Men noen har jo tatt SELVutviklingskurs hos andre ILIANA-lærere, og flere har tatt kurs hos Gunn-Anne Sommersel i Tromsø.
Det er fantastisk hva SELVutviklingskursene faktisk gjør med folk. Jeg hører det om og om igjen. Bedre selvtillit er gjennomgående. Og det slår meg igjen at det vi ofte tror vi mangler viser seg å være der når vi slipper det til. De ressursene vi opplever at vi mangler viser seg å være iboende, etter en avdekking av diverse personlige misforståelser. Det er det vi kaller blokkeringer. Tolkninger av hendelser, ofte i barndom, som blir sittende. Selv etter at vi har sett og hørt flere ganger at det ikke stemmer. Men en blokkering gjør oss døv og blind for korreksjoner, og dette gjelder særlig vår idé om oss selv.
De fleste bærer på en tolkning av hendelser hvor de slettes ikke hadde noe annet valg enn å “krølle seg sammen” på en eller annen måte. Og det blir sittende i som et pustemønster i musklene som når som helst kan aktiveres av situasjoner som vi assosiere med den opprinnelige. Problemet er at denne assosiasjonen er så subtil at vi ikke engang er klar over at dette skjer. Vi opplever bare at vi er dumme, ubrukelige, ikke elsket eller lignende. Og vi tror det er fordi vi er den vi er, og fordi det er det vi synes vi har blitt bekreftet i gjennom livet.
Så skjer det utrolige. Gjennom pust, tilstedeværelse, visualiseringer og meditasjon – så dukker det opp en annen identitet som har ligget bak sløret og tåka som har dekket over din virkelige indre identitet – deg SELV!
En følelse av mestring, av trygghet og av uendeligheter med muligheter – blir langsomt til virkelighet. Og den har vært der hele tiden! Husker du hvordan sommerferien føltes da du var barn?
Det er dette som skjer for dem som tar aktivt tak i livet sitt. Livet vil gi deg opplevelser, men SELVutvikling er et aktivt valg. Og det dreier seg ikke bare om en gang i livet, det dreier seg om å oppløse skydekket gang på gang!
Det er dette studentene har drevet med gjennom SELVutviklingskursene. Og det er derfor de tar dem om og om igjen. ILIANA akademiet gir gratis og billige SELVutviklingskurs til ferdig utdannelse. Det gjør vi for å sørge for at det finnes mulighet til kontinuerlig praksis, utlufting, videreutvikling og åpenbaringsprosesser av enda mer av det et menneske kan bli!
Daglig leder Inge Ås
 Numerologi er et rart system. Det dreier seg om tall og tallrekker satt i system. Tallrekkene gjentas som rytmer, som årstider som kommer igjen og igjen. Og rytmene tolkes og forklares. Tallmagi, som noen vil kalle dette, kombineres ofte med geometri. Geometri og algebra er også språk, og språk er egentlig bare et speil vi speiler verden i. Et trollspeil kan man kanskje si – for misstar man speilet for det som det forsøker å speile kan man fort miste fotfeste i verden. Slik er det også med teorier, med modeller og med trossystemer.
Dogmer er trossystemer satt i stein. Over hele verden ser vi hvordan troen på ”sannhetsdogmer” kan drepe, splitte og ødelegge. Trossystemer i familier, klaner og hele kulturer, er ofte regler som tjener noen. Noen sier de er skrevet i blod. De kan forårsake lidelse for mange. For blodsbånd tuller du heller ikke med! Mange trossystemer og regler trenger å bli utfordret. Det bare å se på hvem som tjener på dem og på om det finnes sanksjoner mot dem som bryter dem. Slik kan du avgjøre om de er funksjonelle eller ikke.
Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg mener at alle modeller må brukes bevisst. Og for å si at ingen modeller er sanne i seg selv. Modeller og bruken av rytmer kan likevel skape en oversikt over en prosess. Slik en danser vet grunntrinnene og hvilke som kommer etter hverandre. Viktig blir det også hvis man danser mange i formasjon.
Drømmesyklusen er en slik rytme som beskriver hvordan fortrengte ressurser kan vekkes til live, fra isolasjon og undertrykkelse – og hvordan energien videre går gjennom stadier frykt, konfrontasjon, større tiltrekning og til slutt aksept og inkludering i helheten igjen.
Så hva er numerologi? En idé om at det finnes en syklus fra 1 til 9 – som så gjentar seg igjen og igjen. Og selv om årstall er konstruksjoner, så gir de en felles tone, en felles følelse og en felles arv.
Her er metoden du bruker for å finne fram til det tallet du kan tyde: Du legger sammen ett tall av gangen: 2 + 0 = 2 og videre:
2 + 1 = 3 så summerer du videre 3 + 2 = 5
Det siste tallet bli altså 5 for året 2012.
5 beskriver femstjernen. Den ser ut som et menneske med et hode øverst og armer og ben ut til sidene. Et enkelt menneske som åpner sin favn til seg selv og universet. Som sanser og opplever. Som er i ferd med å bli kjent med seg selv gjennom sin personlighet. Og skal vi ta utgangspunkt i dette, så kan dette året bli et år hvor du kaster deg utpå og tar livet inn med hud og hår! Tenk om du skulle dø i morgen? Hva var det du ville ha angret på at du ikke hadde prøvd?
Alle viktige erfaringer i ditt liv peker mot det som du allerede har med deg av indre verdier. Men det tar tid å finne ut hva som virkelig klinger dypt i deg SELV. Går du i det vante sporet vil mye gå deg hus forbi. Mange tør ikke utsette seg for ukjente erfaringer og finner derfor ikke de skjulte skattene i sitt indre.
Det kan dreie seg om å prøve ut nye ting i forbindelse med kropp, bevegelse, helse.
Det kan være emosjonelle erfaringer med mennesker, kunst eller møter med andre kulturer. Det kan være at du begynner å studere et nytt fagfelt som gir deg kunnskap og nye tanker.
Kanskje er du ute etter trans-personlig erfaring og mystikerens vei? Da er meditasjon og energiarbeid et nyttig felt å gå inn i.
Leser du dette er du sannsynligvis allerede en av de heldige i verden. De fleste som leser dette bor i Norden, men noen av dere bor andre steder i verden. Det viser statistikken over www.iliana.no – Kanskje bruker du Google translate for å lese dette på ditt eget språk. Uansett har du tilgang til en datamaskin og du kan allerede lese. To globale pekere til rikdom.
I året 2012 er du hjertelig velkommen til å være med på alle reisene vi tilbyr innen ILIANA akademiet. Du kan begynne allerede i januar! Eller planlegge å ta hele SELVutviklings-utdannelsen i løpet av høsten 2012. Vil du være med så heng på!
Godt Nytt År ønskes deg fra daglig leder, Inge Ås
 For ett år! I løpet av 2011 har vi blitt 10 i lærerekollegiet. På lærerseminarene har vi hatt spennende diskusjoner om hvordan vi kan hjelpe hverandre ut i verden med det vi ønsker å formidle. Det er en ganske spesiell lærergjeng dette. Alle har en personlig agenda hvor de ønsker å formidle noe viktig og et brennende hjerte fordi de vet hva dette kan bety for andre mennesker. Johan og Inger-Reidun snakker om å få ILIANA-verkøyene ut til dansere. Inger og jeg har laget det nye parkurset “Samliv til dobbel glede” – som for tiden holdes i Sverige der hun bor. Og når de skeptiske partnerne ( som nærmest er blitt dratt med av den andre ) uttrykker at dette er det beste de har gjort, vel, da er vi også fornøyd!
Inger-Reidun er mye i New York og gjør prosjekter, så nå skal kurset “Energi og bevissthet” tilbys amerikanerne på engelsk. WoW! Det er mange engelsktalene i Oslo også – så i juni vil kurset bli tilbudt her. Dermed er det litt oversettelsesarbeid framfor meg – og det ser jeg bare fram til.
Neste år er ennå ett hvitt blankt ark på mange måter. Hvem vet hva som vil vise seg bak neste sving? For de nye Livsveilederstudentene er det mange overraskelser i vente. Og de som begynner på SELVutviklingskursene kan bare glede seg! For det er jo inne i deg gullet ligger. Det er det samme materiale som vi benytter til å skape og beholde blokkeringer, som når det knas og frigjøres, gir deg både glede og nytte.
Og dette ser jeg og de andre ILIANA-lærerene gang på gang. Derfor er vi så optimistiske!
Som daglig leder for ILIANA akademiet vil jeg benytte anledingen til å ønske deg en
God Jul og et riktig spennende Nytt År
Håper å høre fra deg til neste år!
Mvh Inge Ås
 Jeg er i ferd med å utdannet til å bli etiske veileder for refleksjonsgrupper for helsearbeidere i Ski. Det blir spennende å se hvordan jeg også kan bruke min kompetanse som ILIANA-lærer i dette arbeidet. Det å være sammen med andre mennesker blir mye mer spennende. Å reflektere over etikk gjør noe med samarbeidet med kollegaer og det gjør noe med deg selv i forhold til utføringen av ditt eget arbeid. Selv arbeider jeg for tiden med mennesker med demens i tillegg til min private praksis. Hva gjør jeg feks når en dement pasient er agressiv og nekter å ta blodsukkeret og hun er i ferd med å besvime? Dette opplever hun som et overgrep – jeg vurderer at vi må gjøre noe. Kanskje gi henne litt honning slik at hun blir mer medgjørelig eller må vi sloss med henne?
Marit K. Slotnæs skriver i Morgenbladet 9. September at alliterasjonen ”blid blubbe” var uimotståelig. Selv om dette er et effektivt journalistisk og stilistisk verktøy fratar det ikke et menneske det etiske i formuleringen. Morgenbladets kommentar fremmer tanken om at å nekte seg dette virkemidlet er et problem, på samme måte som å nekte seg krydder i maten. Monn det. Er det viktigere å få til en snerten alliterasjon enn å beholde etikken?
Et annen tanke i Morgenbladets kommentar er dette: ”Forutsetning for å lykkes og bli lest, er at tilstrekkelig mange opplever karakteristikkene som treffende”. Denne måten å argumentere på minner om et barns: ”Alle mine venner syns det ser sånn ut og derfor gjør det det”. Å bli lest, ja, i dagens medieverden er det vel slik, men å lykkes? Hm. Slik Argumentasjonsteknikk gjennomsyrer mye av vår kultur; flertallet bestemmer. En god kjøreregel i mange sammenhenger, men kanskje ikke alltid. Eller, det vil si, det kommer an på hva man vil med livet sitt. Vil man bruke livet sitt til å bevisst krysse grensene for anstendighet, så er det selvsagt ens eget valg. Men hva gjør dette med et menneske?
Jeg velger å tørre å påstå at å krysse denne grensen – i hvert fall hvis man stadig gjør det – fornedrer oss som mennesker. Fornedrer den som gjør det. Og, nei, jeg tror ikke det at de fleste ”innerst inne holder det for sant og riktig”, legitimerer det å skrive det. Og i så fall hvilken sannhet? Hvilken dybde i et menneske er det sanne? Hva er innerst inne for et menneske? Har alle mennesker, journalister inkludert, de dypeste og sanneste svarene på dette? Ja, hvis de leter. Men i Morgenbladets kommentar er det noe som skurrer. Det ærlige i kommentaren er at det å skrive blid blubbe var ”uimotståelig”. Altså en følelse. Følelser har ulik intensitet, og når følelsen blir uimotståelig er intensiteten ganske sikkert høy. Jeg kommer med en antagelse; på en skala fra 1 til 10? 8 kanskje? Hvor på skalaen menneskers uimotståelighetsfølelse er må de selvsagt svare på selv, men la oss anta at den er klart over middels. Sterke følelser leder oss lett inn i det ”emosjonelle sirkus”. Jo høyere intensitet, jo mer spektakulært. Noen vil kunne si at det ikke er smart å ta avgjørelser i affekt. Var det i affekt – i en høyintensitetsfølelse – at ”blid blubbe” på trykk ble tatt? I så fall er det ikke nødvendigvis en klok avgjørelse. Er man i en høyintensiv følelse er det som regel ikke ”innerst inne sant og riktig”. Det kan selvsagt være sant at en person har sånn eller sånn kroppsfasong. På samme måte som at man av barn og fulle folk får høre sannheten bør ikke nødvendigvis behovet komme for å si det, skrive det. Og det er ikke nødvendigvis ”riktig” å si det. Jo, det er riktig at personen ser slik ut, men riktig å videreformidle det? Det oppleves kanskje som krydder i maten, men det er forskjell på å krydre sin egen mat og å strø krydder i andres mat. Jakter man på følelser med høy intensitet vil det selvsagt virke riktig. Men hva slags etisk grunnsyn er dette? ”Jo mer jeg føler, jo riktigere er det!” Dessverre får sterke følelser oss IKKE til å kjenne på hva vi innerst inne holder for sant og riktig.
Følelser, sammen med tanker og kropp, har form. Emosjonelle og mentale former skapes, gjennom livet, i møte med omverdenen. Og, vi omskaper dem hele tiden. Vi må selvsagt ha mentale og emosjonelle strukturer for å manøvrere i verden men alt dette ligger i vår personlighetsstruktur. Og dette er ikke nødvendigvis dype sannheter, men ideer og koblinger skapt via møter med omverdenen, gjennom sansene. De fleste dypere sannheter ligger ikke her. De ligger i det man kaller ikke-form. Altså i det formløse. Et stykke unna følelser, tanker og kropp.
Så spørres det videre i Morgenbladets kommentar: Hvem skal administrere jakten på ytringene? Et godt spørsmål. Hva med å støtte seg på Ibsens knappestøper: ”Det skal man ane”. Og hvis man ikke evner å ane det? Da går det ifølge knappestøperen slik: ”I anelsens mangel har han med hoven sin beste angel”. Dette er selvsagt Ibsens tanker, og la oss nå for all del lese dette med ”hoven” metaforisk. Men har man virkelig søkt innover, forbi det emosjonelle sirkus, forbi det mentale støy og kroppens hormoner og lyster så kan man kanskje ane hva som er rett og galt. Og siden må man bruke viljen. Mannen bak Psykosyntesen, Assagioli, har sagt noen viktige ting om viljen: Først må viljen finnes, så må den trenes, og så må den brukes til det gode.
Johan Osuldsen Regissør og veileder
Hva er egentlig et livssyn? Hva influerer ditt livssyn?
Hvordan bygger man et livssyn? Hva kan forandre det?
 Hvor ofte spør du deg selv om ditt eget livssyn? Livssynet ditt legger grunnlaget for hvordan du ser virkeligheten rundt deg. Det fungerer som et filter, slik at det du ser, hører, kjenner og opplever passer med det du allerede tror. Ditt livssyn legger dermed også grunnlaget for mange av dine handlinger.
Men hvor ofte spør du selv om hvilket livssyn du har? Og hvor ofte spør du selv om du virkelig tror på det du tror på?
Det går en rød tråd gjennom alle kurs og utdannelser ved ILIANA akademiet, og det er bevisstgjøring av egne tanker, emosjoner, følelser, reaksjoner og handlinger.
Hva har du basert alt dette på?
På den 6. samlingen på fagutdannelsen i ILIANA livsveiledning spør vi studentene om å skrive ned noe av dette. Vi kaller de enkelte delene vi setter sammen til et helt livssyn for trossystemer.
Og noen av spørsmålene vi bruker er:
* Hva er dine personlige trossystemer?
* Hvilke trossystemer er tydelige i din famile – og din slekt? Hvilke av disse har du tatt med deg? Hvilke har du tatt avstand fra?
* Hvilke trossystemer mener du ligger i den norske kultur? Hvilke av disse har du tatt med deg? Hvilke har du tatt avstand fra?
* Hvilke trossystemer mener du ligger i utdannelsen din ? Hvilke av disse har du tatt med deg? Hvilke har du tatt avstand fra?
* Kan du finne igjen noen av dine trossystemer i noen religioner eller filosofi? Hvilke?
Og så får alle tegne sitt eget livssyn. Det blir mange spennende tegninger av dette!
Nyhetsbrev juli-aug 2011 – Inge Ås
Fagutdannelsen i energiarbeid & helsefremmende faghealing ved ILIANA akademiet ble skapt fordi jeg så det var et behov for en gjennomarbeidet fagutdannelse for alle dem som i vår tid er interessert i healing og for dem som allerede opplever at energiarbeid gir resultater.
Mennesker har til alle tider lagt sine hender på hverandre med håp om å hjelpe. Hender og fysisk kontakt lindrer i seg selv. Nærhet og noen som bryr seg hjelper den som trenger det. Vi slapper mer av, og de iboende selvhelbredende evnene får dermed bedre vilkår.
Alt energiarbeid, uansett hva vi kaller det, aktiverer og legger forholdene bedre til rette for denne medfødte evne til selvhelbredelse.
Derfor er SELVutvikling hjertet i ILIANA akademiet konsept. SELVutvikling er ”Empowerment” av den enkelte på alle plan. ”EMPOWERMENT” er å gi tilbake makten til den enkelte, å gi den enkelte kunnskap og metoder til selv å vekke, trene og bruke egne evner.
Gjennom alle SELVutviklingskursene ved ILIANA akademiet fokuseres det på styrkingen av den enkeltes selvhealende/helbredende evne.
Jeg mente likevel det var et behov for en fagutdannelse som kunne tilby dem som ønsket å være medhjelpere i denne prosessen.
Begrepet healing er innhyllet i så mye overtro, fordommer og spekulative forestillinger – at jeg ønsket å kunne legge forholdene til rette for en læring som gikk bak og utenom alle disse gamle forestillingene.
Fagutdannelsen er erfaringsbasert. Det er du som er både eleven og den egentlige læreren. Men jeg vil selvfølgelig dele med deg mine over 30 års erfaringer innen dette feltet. Og du vil lære metoder du aldri har hørt om før!
Healing er ikke bare tro – det er et fag. Og det kan læres. Det er ingen motsetning mellom selvlært og utdannede healere. Det er heller ingen motsetning mellom medfødt og lært. For sannheten er at vi alle allerede kan helbredelse på mange plan. Men ikke nødvendigvis bevisst. Helbredelse er egentlig bare en hjelp til å komme videre i en naturlig vekstprosess.
Ja, selvfølgelig kan vi også få skader, som ikke oppleves som vekst. I seg selv er de ikke ønskelig, men helbredelsen av skaden eller sykdommen drar som regel med seg ekstra læring på mange plan. Det er ikke nødvendigvis uønskelig å trenge hjelp. Faktisk kan det å bli ”tvunget” inn i en situasjon hvor du trenger hjelp, minne deg om at vi faktisk henger sammen. Det er heller ikke mer heroisk å greie seg helt alene. Samarbeidet mellom en energiarbeider, en faghealer og det vi kaller en medhealer ( klienten eller pasienten) er en læringsprosess for begge. Likevel er healing et fag.
De første kursene dreier seg mest om SELVhealing – noe du må kjenne fra innsiden for å kunne hjelpe en annen. Du vil likevel lære kontakthealing underveis, men fokuset er på deg selv som medhealer. Så kommer to forkurs og hver januar begynner fagsamlingene som går over et år.
I januar 2012 begynner et nytt kull. Har du noen av SELVutviklingskursene fra før kan du gå rett inn på fagsamlingene. Ta kontakt!
Nyhetsbrevet juli + litt av sommeren Inge Ås
 Ja. jeg blir provosert av den voksende industrien av mennesker som gir råd i hytt og pine.
Forskjellige former for kanaliseringer er blitt en vare som ikke lenger har med bevissthetsutvidelse for den enkelte å gjøre, men med en autoritær retning innen rådgivning. Mediumkurs fylles og ”den andre siden” blir mer virkelig og viktig enn livet her og nå.
Kaster ikke jeg nå stein i glasshus? Regnes ikke jeg også som en del av denne alternative bevegelsen – hvor alle skal være hyggelige mot hverandre?
Mitt utgangspunkt har alltid vært indre og ytre frigjøring. Ikke harmoni for enhver pris. Det er heller for få innen dette såkalte alternative miljøet som bruker tid og krefter på å si ifra. Om det er unfallenhet basert på frykt eller ideen om at “alt ordner seg selv” er vanskelig å si. Jeg har aldri hatt sansen for å stikke hodet ned i sanden. Så hva er det som provoserer meg? Jo, blant annet at en autoritær rådgivningstjeneste ( jeg har også vanskeligheter med å kalle dette en tjeneste ) fremstilles som noe alternativt. Det spiller ingen rolle for meg om den du spør ser i kaffegruten, bruker tarotkort, astrologi eller intuisjon. ”Readinger” er også av samme karakter. Når dette framstilles som objektive informasjoner blir jeg sint. Jeg er dypt uenig i karaktersetting og rådgivning som forteller hva den andre skal gjøre med livet sitt. Jeg liker rett og slett ikke autoritære tankemønstre som påstår at “jeg, den klarsynte, vet bedre enn deg”. Og at du kan spørre andre om hva du skal bruke din egen vilje til.
Det er interessant det med viljen og egenviljen. Er du klar over at ”tommelfingerregelen” kommer fra en rettssak i England hvor dommeren bestemte at mannen i huset ikke kunne slå kona med noe som var tykkere enn en tommel? For slå skulle han jo. Egenviljen var av satan vissnok – og det var hans plikt å slå den ut. I all tid har herskere av alle slag vært interessert i å underkue egenviljen i befolkningen. Selvstendige tenkende mennesker er rett og slett vanskeligere å undertrykke.
Mannen bak Psykosyntesen, Assagioli, sa noen viktige ting om viljen:
Først må viljen finnes, sa han.
Så må den trenes
Og så må den brukes til det gode.
En rådgiver skal selvfølgelig kunne gi deg informasjoner du ikke har. Men det er du selv som klient / kunde som skal bestemme hva du vil gjøre med informasjonen. Men hva skjer når rådgiveren gir deg informasjoner det er umulig for deg å etterprøve? En som kaller seg klarsynt kan påstå mye uten at du kan etterprøve det. Det kan ”føles” riktig. Det betyr likevel ikke at denne personen vet hva som er riktig for deg. Jeg lurer på hvordan skal man sørge for at denne type overgrep ikke skjer? Etikk og klientbehandligskurs er viktige. men enda viktigere er diskusjonene rundt dette. Og la oss får det ut i det offentlige rom!
Det som kanskje provoserer meg aller mest er at mange av disse rågiverne kaller seg livsveildere. Og det er de etter mitt syn ikke. Livsveiledning er et fag som læres. Det er ikke medfødt, selv om talent alltid spiller en rolle.
Ved ILIANA akademiet kan du utdanne deg til en livsveileder i SELVutvikingsprosesser, noe du gjennom utdannelsen vil få et personlig inngående kjennskap til. SELVutvikling lærer oss at vi alle er unike.
ILIANA-livsveiledere lærer mennesker å finne sin egen vilje, øve den og til å finne det som i deres liv er ”det gode”. Vi er opptatt av at de mennesker som kommer til oss for et samarbeid skal gå fra oss lettere enn før og ikke tynget ned av informasjoner de egentlig ikke har bedt om.
De indre sanser åpnes hos alle gjennom SELVutvikling – og mange av våre klienter vil oppleve at de selv får tak i dypere områder i seg selv. Mange vil også forandre sitt livssyn. Men det skal skje med deres egen vilje og på deres egne premisser.
 “Folk får ikke nok av dette nå. Mindfullness er blitt så stort, alle vil ha en bit av det” sier Kroese, professor i medisin fra Universitetet i Oslo. Han har vært sterkt medvirkende til å få mindfullnessinstruktør og legen Kabat-Zinn fra University of Massachusetes Hospital til Norge, skriver Aftenposten fredag 13. mai i år.
Hva er det som gjør at nettopp denne metoden tiltaler så mange innen det offentlige helsevesenet? Hva er det som gjør at leger og psykiatere som ellers ville ha rynket på nesen ved ordet meditasjon, nå tar tak i dette med begge hender?
La meg være helt klar. Jeg synes dette er fantastisk og jeg unner alle pasientene som nå vil få en mulighet til dette gjennom det offentlige, å erfare hva tilstedeværelse kan gi på mange plan. For det er tilstedeværelse som Mindfullness er – eller skal vi si gjør? Utviklingen av evnen til tilstedeværelse er hovedtema i ILIANA-modellen. ( se hjemmesiden )
Vi trekker vår oppmerksomhet ut av områder i livet hvor vi opplever at det er ubehagelig å være. Dermed trekker vi også oppmerksomhet ut av områder i kroppen. Pust er en fabelaktig hjelper som tilbakefører tilstedeværelse på mange plan. Og vi kan følge pusten på mange, mange måter. Jeg ble glad da jeg leste at John Kabat-Zinn også mente man kunne “puste inn gjennom føttene eller gjennom hodet”. Pusten er både ubevisst og bevisst. Ved å koble bevissthet til en funksjon som som regel er ubevisst, så våkner deler av vår bevissthet til liv! Min bevissthet kan bruke pusten slik en rytter bruker sin hest, til å komme fra et sted til et annet. Forskjellen er bare at selv om vi snakker om steder i kropp, så beveger vi egentlig hele vår bevissthet mot et større hele.
“Ingen fordømmelse” undertreker Kabat-Zinn. Og det er viktig. Observasjon uten fordømmelse gir muligheter til indre vekst, som også får en sterk påvirkning på kroppslige funksjoner.
Aftenposten skriver om vitenskapelige studier som viser at tilstedværelse ( Mindfullness) sammen med kognitiv terapi har virkning på tilstander fra psoriassis og lysbehandling, bivirkning ved vaksine, kronisk smerte, livskvalitet etter hjertesykdom eller kreftbehandling. Åh, jeg blir så glad når dette står i en stor avis! Det er nemlig flere viktige faktorer som må samarbeider for å få et budskap fram.
1. Det første er selvfølgelig selve budskapet – men det er ikke nok. Mye bra informasjon støver i skuffer og kommer aldri fram.
2. Det andre er budbringeren. Hvis budbringeren oppleves feil, vil budskapet kunne “svertes” av den manglende respekt for budbringeren.
3. Så er det hvilket medium budskapet benytter seg av for å komme fram. Her er det maktfaktorer som spiller inn. Store aviser har tyngde.
Skal man nå en stor gruppe, må man vanligvis holde seg inne med makta – dvs de toneangivende til en hver tid. Å være lege hjelper, å være mann er slettes ingen ulempe og å være fra den blendahvite delen av verden er faktisk også ganske viktig hvis du ønsker at andre blendahvite skal lytte!
4. Til sist har vi noe vi kan kalle tidsånden. For en nyhet må “passe inn i tiden”. Og dette er en faktor man har lite makt over – hvis man da ikke heter Nike eller MacDonnalds og har millioner av dollar som kan spøytes inn i markeder og kan skape en tidsånd. Men det er ikke alltid penger heller er nok.
Nå er tydeligvis tiden her!
Forskningen på meditasjon er overveldende. Budskapet er godt begrunnet. Budbringerene er ikke lenger bare hippier eller mennesker fra alternative bevegelser. Det er mannlige leger og psykiatere fra det offentlige. Media tør å trykke det. Og tiden er her!
ILIANA akademiet har tilbudt kurs i tilstedeværelse siden 1983. Vi er på full vei inn i skole og samfunn med våre godt utprøvede metoder. Vil du være med?
 Jeg vet ikke hvordan du har det med lister, men jeg har etter hvert utviklet en dyp mistro til listeskriving… spesielt lister over ting jeg skal gjøre. Jeg har ingen anelse om hvor mange slike lister jeg har laget i mitt liv. Hundrevis… tusenvis (det høres veldig mange ut, det kan da ikke være så mange…???). Men det jeg vet om disse listene, er at det er svært få av dem jeg faktisk har sett på etter at de er laget. Ikke har de tingene som står der blitt gjort i særlig grad heller – i alle fall ikke innen den fristen som også står på lista. De blir på en måte bare liggende der – ikke direkte som en dårlig samvittighet, men noe i nærheten. Ulyst!
Etter hvert har jeg begynt å forstå hvorfor. Nå skal jeg avsløre en av mine hemmeligheter. Jeg er nemlig en lystarbeider! Det høres kanskje litt suspekt ut… men jeg mener det. Det krever kanskje en presisering… Å være en lystarbeider betyr (for meg) at jeg får gjort ting bare når jeg har lyst… Litt suspekt det også – i alle fall dersom man har lært at man må spise middagen før man får desserten… (det har heldigvis ikke jeg, hurra for min lett ustrukturerte familie  ). Og hva fører så dette til i praksis? At jeg ikke får gjort noe? Slett ikke! Jeg må rett og slett sørge for å få lyst! Og der inngår ikke lister. Lister og lyster kan fort bli motsetninger. Når ting står på denne listen, ja da har jeg ofte ikke lyst lenger.
Men så fins det unntak slo det meg her om dagen. Det nærmer seg nemlig kursdatoen for selvutviklingskurset ”Tanke og affirmasjoner” i Tromsø. Som vanlig begynner jeg i god tid å innstille meg på temaet – ser på en måte på mitt eget liv, og hva jeg kan bruke av metodene som hører til det kurset nå. Det er en måte å få kurset ”under huden” på – viktig del av forberedelsene. Så det jeg fant ut at jeg trengte denne gangen, det var å se på mine ønsker for livet framover. Jeg står på en skillevei, og trenger å finne ut av hvor veien går videre, altså rett inn i tema for kurset. Og da lager jeg selvfølgelig en ønskeliste (det gjør vi også på kurset). Rett og slett en liste over lyster! Helt ukritisk! Helt uforpliktende! Dersom ALT var mulig – hva ønsker jeg meg da? Det er en type lister jeg kan like. Særlig siden jeg slipper å lage den i tabellform med setninger under hverandre. Mine ønskelister står utover et stort ark med masse linjer, farger, figurer og andre innfall. Og består av muligheter! Verdier! Retninger! Hurra for lystprinsippet!!!
Neste gang kanskje jeg skriver litt om hvordan få lyst – kanskje…
|
|
