Iliana blogg

Hvordan forholde seg til rettsaken?

dagligleder — Sat, 05 May 2012 16:56:02 +0000

Det er selvfølgelig forskjellige strategier med hensyn til hvordan hver i sær forholder seg til rettsaken mot drapsmannen ABB. Noen vil tie ham i hjel, andre vil oppfordre til motaksjoner og flere følger med i rettsaken enten ved å være tilstede eller ved å lese det som legges ut på nettet.
Jeg følger med på nettet. Og hadde jeg hatt tid ville jeg ha stilt opp på Youngstorget og sunget med Lillebjørn og 40.000 andre. Og jeg ville ha marsjert opp til Tinghuset og satt igjen mine blomster. Noe jeg sannsynligvis vil gjøre en av dagene uansett. For jeg tror ikke på fortielse verken som en offentlig eller en personlig løsning. Fortielse fungerer som en undertrykkelse. Det betaler man ofte for senere i livet. Og da kan den skjulte smerten komme opp i en maskert form, slik at du heller ikke gjenkjenner den. Fortielse er den formen for reaksjon som benyttes av voksne mot barn, av lukkede religiøse miljøer mot dissentere – og i sin mest ekstreme form betyr det at de oppfører seg som om den de ikke vil anerkjenne er død.
Det er en balansegang mellom det å fokusere for mye på noe og det å fortie og undertrykke. Når noe er vanskelig er det viktig at kroppen og sinnet får pauser, slik barn trenger lek, for å holde seg friske. Kroppen tåler ikke stress over lengre tid. Derfor er det å være sammen med mennesker du liker og å gjøre noe hyggelig, som å le sammen, en viktig ingrediens av selvhealing.

Fortielse er noe annet enn å skifte fokus. Fortielse og undertrykkelse kan kreve mer energi enn å gå gjennom vanskeligheter. De av dere som er direkte rammet av 22. juli trenger profesjonell hjelp, og det håper jeg dere får. Vi som ikke er direkte rammet, er likevel rammet på vår måte. Dette var ikke en mann som hadde et personlig oppgjør og drepte av personlige grunner. Dette er ikke en privatperson som står tiltalt, rett og slett fordi det ikke er en privat handling han har gjort. Han har villet ramme samfunnet. Han har villet ramme mitt samfunn, mine verdier og mitt politiske engasjement. Han har villet skape en reaksjon som lager et samfunn jeg ikke ønsker meg. Han vil ha meg ”tilbake til kjøkkenbenken” uavhengig om jeg noen gang har vært der!

Det er derfor rosetog, sanger og offentlige reaksjoner har sin plass. For jeg er også en han ønsket å ramme. Jeg føler meg slettes ikke som et offer, men som en aktør, som er med på å sette søkelyset på viktige verdier.

I tillegg tror jeg rosetog og sang har en sterk helsefremmende funksjon for dem som er med og for dem som ser på. Aksjon er en motvekt mot frustrasjon og apati. Det finnes nok av dem i ”den alternative leieren” som sier ”Ikke gi det energi!” Jeg kaller denne gjengen for ”rosa sky gjengen”. Og for all del, rosa er en fabelaktig farge – og ”Den ROSA øvelsen” er faktisk en bærebjelke i det første SELVutviklingskurset ved ILIANA akademiet. Men ”å sitte på en rosa sky”, er en betegnelse jeg synes passer på dem som ikke vil se verden ”objektivt” som Dalai Lama kaller det. Å se verden med ”objektivitet” er et en kapasitet som hører til Kronechakra. Sammen med evnen til toleranse og kjærlighet er evnen til å se verden objektivt en evne til å IKKE undertrykke, IKKE manipulere omverdnen. Men nettopp det å evne å også se det grusomme og likevel være sentrert i SELV. Det er et sted og en tilstand jeg ønsker å være i. Og fordi jeg tror vi vokser i flokk, så er nettopp felles markeringer av det gode. Ikke slike demonstrasjoner hvor mengden hisses opp til hat og plyndring. Dette ser vi dessverre skjer mange steder i verden. Markeringer hvor vi støtter hverandre til å bruke både hodet og hjertet og vår evne til å handle. Det er blant annet hva aktiv SELVutvikling er for meg. Og der vil i alle fall jeg være med.

Hilsen Inge Ås

Drømmeseminar

dagligleder — Wed, 04 Apr 2012 17:40:24 +0000

Kanskje har det alltid vært sånn? Kanskje har drømmer alltid vært noe som pirrer vår interesse? For det er jo som om de kommer fra et ukjent sted og forsvinner igjen før vi har fått sukk for oss. Freud kalte drømmene for kongeveien til sinnet. Noen forskere mener de er uinteressante signaler i hjernen. Det er langt mellom disse ytterpunktene. Men ingen jeg kjenner opplever drømmer som uinnteressante – i alle fall for dem selv.
Du lærer om drømmetolkning på kurset “Energi og bevissthet” og alle ILIANA-livsveiledere har dette som et vektøy i vertøykassa si. Men det er jo så interessant at vi gjerne vil at flere skal få kunnskap om dette.
Så nå har jeg utarbeidet et seminar for ILIANA akademiet som skal gå over tre kvelder hvor du kan få hjelp og kunnskap til å tolke dine egne drømmer. Hver kveld har en forelesning og resten er gruppearbeid med gruppeledere. Du tar med dine drømmer – og i gruppen får du hjelp. Du kan også be om å få bli med i FB-gruppen Drømmeboka. Der er det flere som svarer og der er det flere notater du kan lese – fram mot når Drømmeboka kommer ut. Forhåpentligvis snart

ILIANA livsveiledning

Inger-Reidun Olsen — Mon, 26 Mar 2012 00:46:14 +0000

Når jeg var i New York møtte jeg to livsveiledere, hun ene var amerikansk og hun andre dansk. Begge hadde helt ulik livsveieder udanning og praksis fra hverandre, og fra meg. Det jeg oppdaget i møte med dem begge var hvor stor verktøykasse vi har som ILIANA livsveiledere. I utdanningen ved ILIANA akademiet lærer vi så mange verktøy og metoder i en og samme utdanning, dette er unikt sammenliknet med livsveilder utdannelser som eksisterer i New York. Begge disse to livsveilederne jeg møtte var helt overveldet når jeg fortalte hva slags utdanning og verktøy jeg hadde lært under en og samme utdanning på ILIANA akademiet. Jeg kjente jeg ble veldig stolt over utdanningen jeg har tatt og fått på ILIANA og vil rette en takk til Inge som har lagt ned masse arbeid med utprøvinger av verktøy etc, slik at utdanningen har så stor bredde og har blitt så solid og BRA som det den er!

På bildet over skal det egentlig stå; “Maybe our best support system is our SELVES” men den øverste linja forsvant her inne på bloggen : )

Åpen ILIANA kveld i New York City

Inger-Reidun Olsen — Sun, 11 Mar 2012 11:30:30 +0000

New York er en fantastisk by med mange mennesker, et yrende kunstliv og med mange ulike retninger innenfor spirituelt arbeid. Ordet selvutvikling blir ikke brukt så mye men ordet spirituel blir etter min smak alt for mye brukt, ja misbrukt!

Jeg var der i to månder ( januar/februar/mars) for å holde åpen ILIANA kurskveld (er), gjøre ILIANA -livsveiledning en til en, trene yoga og utforske samtidskunstarenaen.

Som ILIANA-lærer fikk jeg lyst til å tilby åpne ILIANA kurskvelder for å begynne å oversette øvelser og øve meg på å legge frem selvutviklingsteori på engelsk slik at jeg på sikt kan komme tilbake til New York senere og holde Kurs 1 “Energi og Bevissthet” på engelsk. Det å holde åpne kurskvelder er en fin måte å rekrutere folk til å ta kurs. En annen grunn til at jeg ville tilby åpne ILIANA kurskvelder var for å dele kunskap om selvutvikling og gi flere folk muligheten til å erfare denne måten å jobbe med seg selv på. Jeg så etter et eget sted å holde kurskveldene og fant gjennom Kjersti Kveli (nåværende LV -student ved ILIANA) ett sted på Upper West Side. Første kvelden handlet om hvordan håndtere stress. Jeg brukte pusteøvelse som verktøy; puste og utvide rommet innenfra og ut i alle retninger. Registrere de tre plan; fysisk, emosjonelt og mentalt. I tillegg underviste jeg teori om pusten. Jeg snakket om viktigheten av å skille mellom de tingene som er viktig for en og dem som haster, i hverdagen, og at dagen burde inneholde minimum en ting som er viktig, gjerne fler. Kveld nummer to handlet om selvutvikling, tredje kvelden om farger og chakraene, og fjerde kvelden om drømmer. Alle kveldene inneholdt pusteøvelse og selvutviklingsteori.

Det var en fast gjeng som kom hver gang som meldte seg på til alle kveldene i forkant, i tillegg kom noen dropin. De som kom sa de synes kveldene var nyttige og interessante og at det gjorde dem godt å være der. Jeg opplevde at måten å undervise selvutviling på fungerte like godt i New York som i Oslo og at jeg hadde klart å oversette øvelsene slik at de var like virknigsfulle. Det ble skikkelig ILIANA steming synes både jeg og Kjersti som begge har vært på en rekke ILIANA kurs. Som jeg sa innledningsvis så finnes det mange retninger innen spirituellt arbeid I New York, men jeg har til nå ikke funnet noen som underviser slik vi gjør på ILIANA akademiet, så helhetlig (holistisk) og jordnært.

LV-9 er i gang – med bedre iboende selvtillit!

dagligleder — Tue, 24 Jan 2012 10:18:01 +0000

1. samling for LV-9

Det niende kullet med studenter på fagutdannelsen i ILIANA-livsveiledning startet 16. januar på sin første fagsamling. Nå ligger to år foran dem, med samlinger, kollokviegrupper, mappearbeid, praksis og mye, mye spennende og moro!

De fleste er kjent fra første delen av utdannelsen. Men noen har jo tatt SELVutviklingskurs hos andre ILIANA-lærere, og flere har tatt kurs hos Gunn-Anne Sommersel i Tromsø.

Det er fantastisk hva SELVutviklingskursene faktisk gjør med folk. Jeg hører det om og om igjen. Bedre selvtillit er gjennomgående. Og det slår meg igjen at det vi ofte tror vi mangler viser seg å være der når vi slipper det til. De ressursene vi opplever at vi mangler viser seg å være iboende, etter en avdekking av diverse personlige misforståelser. Det er det vi kaller blokkeringer. Tolkninger av hendelser, ofte i barndom, som blir sittende. Selv etter at vi har sett og hørt flere ganger at det ikke stemmer. Men en blokkering gjør oss døv og blind for korreksjoner, og dette gjelder særlig vår idé om oss selv.
De fleste bærer på en tolkning av hendelser hvor de slettes ikke hadde noe annet valg enn å “krølle seg sammen” på en eller annen måte. Og det blir sittende i som et pustemønster i musklene som når som helst kan aktiveres av situasjoner som vi assosiere med den opprinnelige. Problemet er at denne assosiasjonen er så subtil at vi ikke engang er klar over at dette skjer. Vi opplever bare at vi er dumme, ubrukelige, ikke elsket eller lignende. Og vi tror det er fordi vi er den vi er, og fordi det er det vi synes vi har blitt bekreftet i gjennom livet.

Så skjer det utrolige. Gjennom pust, tilstedeværelse, visualiseringer og meditasjon – så dukker det opp en annen identitet som har ligget bak sløret og tåka som har dekket over din virkelige indre identitet – deg SELV!
En følelse av mestring, av trygghet og av uendeligheter med muligheter – blir langsomt til virkelighet. Og den har vært der hele tiden! Husker du hvordan sommerferien føltes da du var barn?

Det er dette som skjer for dem som tar aktivt tak i livet sitt. Livet vil gi deg opplevelser, men SELVutvikling er et aktivt valg. Og det dreier seg ikke bare om en gang i livet, det dreier seg om å oppløse skydekket gang på gang!
Det er dette studentene har drevet med gjennom SELVutviklingskursene. Og det er derfor de tar dem om og om igjen. ILIANA akademiet gir gratis og billige SELVutviklingskurs til ferdig utdannelse. Det gjør vi for å sørge for at det finnes mulighet til kontinuerlig praksis, utlufting, videreutvikling og åpenbaringsprosesser av enda mer av det et menneske kan bli!
Daglig leder Inge Ås

2012 = 5. Et år for personlig utprøvinger

dagligleder — Sat, 31 Dec 2011 14:54:50 +0000

Numerologi er et rart system. Det dreier seg om tall og tallrekker satt i system. Tallrekkene gjentas som rytmer, som årstider som kommer igjen og igjen. Og rytmene tolkes og forklares. Tallmagi, som noen vil kalle dette, kombineres ofte med geometri. Geometri og algebra er også språk, og språk er egentlig bare et speil vi speiler verden i. Et trollspeil kan man kanskje si – for misstar man speilet for det som det forsøker å speile kan man fort miste fotfeste i verden. Slik er det også med teorier, med modeller og med trossystemer.

Dogmer er trossystemer satt i stein. Over hele verden ser vi hvordan troen på ”sannhetsdogmer” kan drepe, splitte og ødelegge. Trossystemer i familier, klaner og hele kulturer, er ofte regler som tjener noen. Noen sier de er skrevet i blod. De kan forårsake lidelse for mange. For blodsbånd tuller du heller ikke med! Mange trossystemer og regler trenger å bli utfordret. Det bare å se på hvem som tjener på dem og på om det finnes sanksjoner mot dem som bryter dem. Slik kan du avgjøre om de er funksjonelle eller ikke.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg mener at alle modeller må brukes bevisst. Og for å si at ingen modeller er sanne i seg selv. Modeller og bruken av rytmer kan likevel skape en oversikt over en prosess. Slik en danser vet grunntrinnene og hvilke som kommer etter hverandre. Viktig blir det også hvis man danser mange i formasjon.

Drømmesyklusen er en slik rytme som beskriver hvordan fortrengte ressurser kan vekkes til live, fra isolasjon og undertrykkelse – og hvordan energien videre går gjennom stadier frykt, konfrontasjon, større tiltrekning og til slutt aksept og inkludering i helheten igjen.

Så hva er numerologi? En idé om at det finnes en syklus fra 1 til 9 – som så gjentar seg igjen og igjen. Og selv om årstall er konstruksjoner, så gir de en felles tone, en felles følelse og en felles arv.

Her er metoden du bruker for å finne fram til det tallet du kan tyde: Du legger sammen ett tall av gangen: 2 + 0 = 2 og videre:

2 + 1 = 3 så summerer du videre 3 + 2 = 5
Det siste tallet bli altså 5 for året 2012.

5 beskriver femstjernen. Den ser ut som et menneske med et hode øverst og armer og ben ut til sidene. Et enkelt menneske som åpner sin favn til seg selv og universet. Som sanser og opplever. Som er i ferd med å bli kjent med seg selv gjennom sin personlighet. Og skal vi ta utgangspunkt i dette, så kan dette året bli et år hvor du kaster deg utpå og tar livet inn med hud og hår! Tenk om du skulle dø i morgen? Hva var det du ville ha angret på at du ikke hadde prøvd?

Alle viktige erfaringer i ditt liv peker mot det som du allerede har med deg av indre verdier. Men det tar tid å finne ut hva som virkelig klinger dypt i deg SELV. Går du i det vante sporet vil mye gå deg hus forbi. Mange tør ikke utsette seg for ukjente erfaringer og finner derfor ikke de skjulte skattene i sitt indre.

Det kan dreie seg om å prøve ut nye ting i forbindelse med kropp, bevegelse, helse.
Det kan være emosjonelle erfaringer med mennesker, kunst eller møter med andre kulturer. Det kan være at du begynner å studere et nytt fagfelt som gir deg kunnskap og nye tanker.
Kanskje er du ute etter trans-personlig erfaring og mystikerens vei? Da er meditasjon og energiarbeid et nyttig felt å gå inn i.

Leser du dette er du sannsynligvis allerede en av de heldige i verden. De fleste som leser dette bor i Norden, men noen av dere bor andre steder i verden. Det viser statistikken over www.iliana.no – Kanskje bruker du Google translate for å lese dette på ditt eget språk. Uansett har du tilgang til en datamaskin og du kan allerede lese. To globale pekere til rikdom.

I året 2012 er du hjertelig velkommen til å være med på alle reisene vi tilbyr innen ILIANA akademiet. Du kan begynne allerede i januar! Eller planlegge å ta hele SELVutviklings-utdannelsen i løpet av høsten 2012. Vil du være med så heng på!

Godt Nytt År ønskes deg fra daglig leder, Inge Ås

Solsnu, jul og nytt år!

dagligleder — Wed, 21 Dec 2011 16:34:55 +0000

For ett år! I løpet av 2011 har vi blitt 10 i lærerekollegiet. På lærerseminarene har vi hatt spennende diskusjoner om hvordan vi kan hjelpe hverandre ut i verden med det vi ønsker å formidle. Det er en ganske spesiell lærergjeng dette. Alle har en personlig agenda hvor de ønsker å formidle noe viktig og et brennende hjerte fordi de vet hva dette kan bety for andre mennesker. Johan og Inger-Reidun snakker om å få ILIANA-verkøyene ut til dansere. Inger og jeg har laget det nye parkurset “Samliv til dobbel glede” – som for tiden holdes i Sverige der hun bor. Og når de skeptiske partnerne ( som nærmest er blitt dratt med av den andre ) uttrykker at dette er det beste de har gjort, vel, da er vi også fornøyd!

Inger-Reidun er mye i New York og gjør prosjekter, så nå skal kurset “Energi og bevissthet” tilbys amerikanerne på engelsk. WoW! Det er mange engelsktalene i Oslo også – så i juni vil kurset bli tilbudt her. Dermed er det litt oversettelsesarbeid framfor meg – og det ser jeg bare fram til.

Neste år er ennå ett hvitt blankt ark på mange måter. Hvem vet hva som vil vise seg bak neste sving? For de nye Livsveilederstudentene er det mange overraskelser i vente. Og de som begynner på SELVutviklingskursene kan bare glede seg! For det er jo inne i deg gullet ligger. Det er det samme materiale som vi benytter til å skape og beholde blokkeringer, som når det knas og frigjøres, gir deg både glede og nytte.
Og dette ser jeg og de andre ILIANA-lærerene gang på gang. Derfor er vi så optimistiske!

Som daglig leder for ILIANA akademiet vil jeg benytte anledingen til å ønske deg en

God Jul og et riktig spennende Nytt År
Håper å høre fra deg til neste år!

Mvh Inge Ås

Jeg har blitt etisk veileder!

kjerstiones — Mon, 28 Nov 2011 13:59:08 +0000

Jeg er i ferd med å utdannet til å bli etiske veileder for refleksjonsgrupper for helsearbeidere i Ski. Det blir spennende å se hvordan jeg også kan bruke min kompetanse som ILIANA-lærer i dette arbeidet. Det å være sammen med andre mennesker blir mye mer spennende. Å reflektere over etikk gjør noe med samarbeidet med kollegaer og det gjør noe med deg selv i forhold til utføringen av ditt eget arbeid. Selv arbeider jeg for tiden med mennesker med demens i tillegg til min private praksis. Hva gjør jeg feks når en dement pasient er agressiv og nekter å ta blodsukkeret og hun er i ferd med å besvime? Dette opplever hun som et overgrep – jeg vurderer at vi må gjøre noe. Kanskje gi henne litt honning slik at hun blir mer medgjørelig eller må vi sloss med henne?

Alliterasjoner og etikk.

johanosuldsen — Mon, 14 Nov 2011 04:30:53 +0000

Marit K. Slotnæs skriver i Morgenbladet 9. September at alliterasjonen ”blid blubbe” var uimotståelig. Selv om dette er et effektivt journalistisk og stilistisk verktøy fratar det ikke et menneske det etiske i formuleringen. Morgenbladets kommentar fremmer tanken om at å nekte seg dette virkemidlet er et problem, på samme måte som å nekte seg krydder i maten. Monn det. Er det viktigere å få til en snerten alliterasjon enn å beholde etikken?
Et annen tanke i Morgenbladets kommentar er dette: ”Forutsetning for å lykkes og bli lest, er at tilstrekkelig mange opplever karakteristikkene som treffende”. Denne måten å argumentere på minner om et barns: ”Alle mine venner syns det ser sånn ut og derfor gjør det det”. Å bli lest, ja, i dagens medieverden er det vel slik, men å lykkes? Hm. Slik Argumentasjonsteknikk gjennomsyrer mye av vår kultur; flertallet bestemmer. En god kjøreregel i mange sammenhenger, men kanskje ikke alltid. Eller, det vil si, det kommer an på hva man vil med livet sitt. Vil man bruke livet sitt til å bevisst krysse grensene for anstendighet, så er det selvsagt ens eget valg. Men hva gjør dette med et menneske?
Jeg velger å tørre å påstå at å krysse denne grensen – i hvert fall hvis man stadig gjør det – fornedrer oss som mennesker. Fornedrer den som gjør det. Og, nei, jeg tror ikke det at de fleste ”innerst inne holder det for sant og riktig”, legitimerer det å skrive det. Og i så fall hvilken sannhet? Hvilken dybde i et menneske er det sanne? Hva er innerst inne for et menneske? Har alle mennesker, journalister inkludert, de dypeste og sanneste svarene på dette? Ja, hvis de leter. Men i Morgenbladets kommentar er det noe som skurrer. Det ærlige i kommentaren er at det å skrive blid blubbe var ”uimotståelig”. Altså en følelse. Følelser har ulik intensitet, og når følelsen blir uimotståelig er intensiteten ganske sikkert høy. Jeg kommer med en antagelse; på en skala fra 1 til 10? 8 kanskje? Hvor på skalaen menneskers uimotståelighetsfølelse er må de selvsagt svare på selv, men la oss anta at den er klart over middels. Sterke følelser leder oss lett inn i det ”emosjonelle sirkus”. Jo høyere intensitet, jo mer spektakulært. Noen vil kunne si at det ikke er smart å ta avgjørelser i affekt. Var det i affekt – i en høyintensitetsfølelse – at ”blid blubbe” på trykk ble tatt? I så fall er det ikke nødvendigvis en klok avgjørelse. Er man i en høyintensiv følelse er det som regel ikke ”innerst inne sant og riktig”. Det kan selvsagt være sant at en person har sånn eller sånn kroppsfasong. På samme måte som at man av barn og fulle folk får høre sannheten bør ikke nødvendigvis behovet komme for å si det, skrive det. Og det er ikke nødvendigvis ”riktig” å si det. Jo, det er riktig at personen ser slik ut, men riktig å videreformidle det? Det oppleves kanskje som krydder i maten, men det er forskjell på å krydre sin egen mat og å strø krydder i andres mat. Jakter man på følelser med høy intensitet vil det selvsagt virke riktig. Men hva slags etisk grunnsyn er dette? ”Jo mer jeg føler, jo riktigere er det!” Dessverre får sterke følelser oss IKKE til å kjenne på hva vi innerst inne holder for sant og riktig.
Følelser, sammen med tanker og kropp, har form. Emosjonelle og mentale former skapes, gjennom livet, i møte med omverdenen. Og, vi omskaper dem hele tiden. Vi må selvsagt ha mentale og emosjonelle strukturer for å manøvrere i verden men alt dette ligger i vår personlighetsstruktur. Og dette er ikke nødvendigvis dype sannheter, men ideer og koblinger skapt via møter med omverdenen, gjennom sansene. De fleste dypere sannheter ligger ikke her. De ligger i det man kaller ikke-form. Altså i det formløse. Et stykke unna følelser, tanker og kropp.

Så spørres det videre i Morgenbladets kommentar: Hvem skal administrere jakten på ytringene? Et godt spørsmål. Hva med å støtte seg på Ibsens knappestøper: ”Det skal man ane”. Og hvis man ikke evner å ane det? Da går det ifølge knappestøperen slik: ”I anelsens mangel har han med hoven sin beste angel”. Dette er selvsagt Ibsens tanker, og la oss nå for all del lese dette med ”hoven” metaforisk. Men har man virkelig søkt innover, forbi det emosjonelle sirkus, forbi det mentale støy og kroppens hormoner og lyster så kan man kanskje ane hva som er rett og galt. Og siden må man bruke viljen. Mannen bak Psykosyntesen, Assagioli, har sagt noen viktige ting om viljen: Først må viljen finnes, så må den trenes, og så må den brukes til det gode.
Johan Osuldsen Regissør og veileder

Hva er ditt livssyn? Er du klar over hva du tror på?

dagligleder — Wed, 12 Oct 2011 18:11:20 +0000

Hva er egentlig et livssyn? Hva influerer ditt livssyn?
Hvordan bygger man et livssyn? Hva kan forandre det?

Hvor ofte spør du deg selv om ditt eget livssyn? Livssynet ditt legger grunnlaget for hvordan du ser virkeligheten rundt deg. Det fungerer som et filter, slik at det du ser, hører, kjenner og opplever passer med det du allerede tror. Ditt livssyn legger dermed også grunnlaget for mange av dine handlinger.

Men hvor ofte spør du selv om hvilket livssyn du har? Og hvor ofte spør du selv om du virkelig tror på det du tror på?

Det går en rød tråd gjennom alle kurs og utdannelser ved ILIANA akademiet, og det er bevisstgjøring av egne tanker, emosjoner, følelser, reaksjoner og handlinger.
Hva har du basert alt dette på?

På den 6. samlingen på fagutdannelsen i ILIANA livsveiledning spør vi studentene om å skrive ned noe av dette. Vi kaller de enkelte delene vi setter sammen til et helt livssyn for trossystemer.
Og noen av spørsmålene vi bruker er:
* Hva er dine personlige trossystemer?
* Hvilke trossystemer er tydelige i din famile – og din slekt? Hvilke av disse har du tatt med deg? Hvilke har du tatt avstand fra?
* Hvilke trossystemer mener du ligger i den norske kultur? Hvilke av disse har du tatt med deg? Hvilke har du tatt avstand fra?
* Hvilke trossystemer mener du ligger i utdannelsen din ? Hvilke av disse har du tatt med deg? Hvilke har du tatt avstand fra?
* Kan du finne igjen noen av dine trossystemer i noen religioner eller filosofi? Hvilke?

Og så får alle tegne sitt eget livssyn. Det blir mange spennende tegninger av dette!

Nyhetsbrev juli-aug 2011 – Inge Ås